Vegen og bruken
Vedlikehold av privat veg: årshjul for veglaget
Det billigste vedlikeholdet er det som gjøres før skaden kommer. De fleste store regninger i et veglag starter som vann på feil sted.
Kort fortalt
- Alle som bruker vegen som atkomst, har plikt til å holde den i forsvarlig og brukbar stand (veglova § 54).
- Veglaget fører tilsyn med at plikten blir oppfylt, og kan inngå kontrakt om vedlikehold (§ 55).
- Et fast årshjul med vårbefaring, sommerarbeid og høstklargjøring gjør at lite blir glemt.
- Før en logg over hva som er gjort og hva det kostet. Den er gull verdt når budsjett og fordeling diskuteres.
Hva vedlikeholdsplikten innebærer
Veglova § 54 sier at vegen skal holdes i forsvarlig og brukbar stand, og at det samme gjelder utbedring. Loven sier ikke hvordan. Det er veglaget som avgjør hva som skal gjøres, når, og av hvem.
Plikten kan oppfylles med arbeid, materialer eller penger. Dugnad er altså en fullverdig måte å bidra på, hvis veglaget har bestemt hvordan arbeidet verdsettes. Gjør noen ikke sin del, kan veglaget vedta at arbeidet utføres på den ansvarliges kostnad (§ 55).
Vår: befaring etter teleløsning
- Gå hele vegen når telen har gått. Ta bilder og noter sted.
- Se etter hull, spor, utvasking og steder der vann renner på vegen i stedet for ved siden av.
- Sjekk at stikkrenner er åpne i begge ender, og at grøftene leder vannet bort.
- Vurder om tungtransport bør vente til vegen har tørket opp.
- Lag en prioritert liste, og legg den fram for styret.
Sommer: vann, dekke og kanter
- Grøfter og stikkrenner. Rensk det som er tett. Vann som ikke kommer unna, ødelegger vegen fra innsiden.
- Høvling. En grusveg trenger jevnlig høvling for å holde formen, slik at vannet renner av.
- Grusing. Fyll på der dekket er slitt ned. Bestill i god tid.
- Kantslått og rydding. Hold sikten fri i kurver og ved avkjørsler, og fjern greiner som henger over vegen.
- Støv. Vurder støvdemping forbi hus som ligger nær vegen.
Høst: klargjør for vinteren
- Rensk stikkrenner for løv før frosten.
- Sett opp brøytestikker.
- Sjekk at snuplasser og møteplasser er ryddet.
- Bekreft brøyteavtalen og hvem som er kontaktperson. Se brøyting og vintervedlikehold.
- Fyll opp strøsand.
Større utbedringer
Nytt bærelag, utskifting av stikkrenner eller forsterkning av en bru er utbedring, ikke løpende vedlikehold. Loven behandler det på samme måte når det gjelder fordeling, men beløpene er større. Tre grep hjelper:
- Hent inn mer enn ett tilbud, og sammenlign priser med merverdiavgift.
- Bygg opp et fond over flere år (§ 55), slik at ikke alt må kreves inn på én gang.
- Undersøk om kommunen har tilskudd. Se tilskudd til private veger.
Før logg
Noter hva som er gjort, hvor, når og hva det kostet. Etter noen år ser dere hvilke strekninger som stadig trenger arbeid, og dere har tallene som trengs når årsmøtet spør hvorfor vegbidraget øker.
I Vegboka
I Vegboka kan eierne melde fra om hull, is eller trær over vegen fra mobilen, med bilde og sted på kartet. Styret setter status og kostnad, og alt som utbedres, samles i en vedlikeholdslogg med dato og kostnad.
Kilder
- Veglova (lov om vegar) kapittel VII, private vegar – Lovdata
- Veileder – bruksordning for veg (Domstoladministrasjonen) – med eksempel på vedtekter
Les også
Vegen og bruken
Brøyting og vintervedlikehold av privat veg: avtale, kostnad og fordeling
Brøyting er ofte den største utgiften i et veglag. Slik lager dere en brøyteavtale som holder, budsjetterer for skiftende vintre og fordeler kostnaden rettferdig.
Økonomi og fordeling
Tilskudd til private veger: hva finnes, og hvem kan søke?
Noen kommuner gir tilskudd til vedlikehold av private veger, og skogsveier har en egen statlig ordning. Se hvilke krav som går igjen, med eksempler fra tre kommuner.
Økonomi og fordeling
Regnskap og budsjett for veglag: enkelt og etterprøvbart
Små veglag har normalt ikke lovpålagt regnskapsplikt, men forvalter naboenes penger. Slik fører dere et enkelt regnskap med bilag, budsjett og årsrapport som tåler innsyn.