Veglaget og reglene
Hva er et veglag? Dette sier veglova
Et veglag er alle som har plikt til å holde en felles privat veg ved like. Se hva veglova § 55 sier om medlemmer, stemmerett, styre og hva veglaget kan bestemme.
Vegboka › Guider
Praktisk veiledning for dere som sitter i styret i et veglag, et veilag eller en vegforening. Guidene viser til lovteksten og andre offentlige kilder, og forklarer hvordan ting gjøres i praksis.
Hva et veglag er, hvordan det organiseres, og hva dere gjør når dere ikke blir enige.
Veglaget og reglene
Et veglag er alle som har plikt til å holde en felles privat veg ved like. Se hva veglova § 55 sier om medlemmer, stemmerett, styre og hva veglaget kan bestemme.
Veglaget og reglene
Veglova lar veglaget vedta egne vedtekter. Her er en sjekkliste over hva vedtektene bør regulere: formål, medlemskap, fordeling, årsmøte, styre, økonomi og endringer.
Veglaget og reglene
Veglaget skal møtes minst én gang i året. Her er en praktisk gjennomgang av innkalling, saksliste, stemmerett og protokoll, med en saksliste dere kan bruke.
Veglaget og reglene
Et veglag trenger ikke organisasjonsnummer, men banken krever det ofte. Se når registrering er nødvendig, hvilke former som finnes, hva som må legges ved, og hva det koster.
Veglaget og reglene
Blir dere ikke enige om fordeling, vegrett eller regler for vegen, kan jordskifteretten avgjøre. Se hva retten kan gjøre, hvordan dere krever sak, frister og gebyrer.
Hvem som betaler hva, hvordan pengene kreves inn, og hva veglaget må føre og betale av avgifter.
Økonomi og fordeling
Hvem skal betale hva for en felles privat veg? Veglova § 54 sier at kostnadene fordeles etter bruken. Se fire vanlige fordelingsnøkler med regneeksempler.
Økonomi og fordeling
Fra vedtatt budsjett til pengene er på konto: slik fastsetter, fakturerer og følger veglaget opp vegbidraget, og hva dere gjør når noen ikke betaler.
Økonomi og fordeling
Små veglag har normalt ikke lovpålagt regnskapsplikt, men forvalter naboenes penger. Slik fører dere et enkelt regnskap med bilag, budsjett og årsrapport som tåler innsyn.
Økonomi og fordeling
Er et veglag mva-pliktig? Må det betale skatt? Her er reglene som er klare, grensene som gjelder, og spørsmålene dere bør ta med Skatteetaten.
Økonomi og fordeling
Noen kommuner gir tilskudd til vedlikehold av private veger, og skogsveier har en egen statlig ordning. Se hvilke krav som går igjen, med eksempler fra tre kommuner.
Vedlikehold gjennom året, brøyting, prisutvikling, bompenger og nye brukere av vegen.
Vegen og bruken
Vedlikeholdsplikten på privat veg er å holde vegen i forsvarlig og brukbar stand. Her er et årshjul for styret: befaring, grøfter, stikkrenner, høvling, grusing og vinter.
Vegen og bruken
Brøyting er ofte den største utgiften i et veglag. Slik lager dere en brøyteavtale som holder, budsjetterer for skiftende vintre og fordeler kostnaden rettferdig.
Vegen og bruken
SSBs kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger viser at kostnadene har steget 32 prosent på fem år. Slik bruker dere indeksen i budsjett og avtaler.
Vegen og bruken
Veglaget kan ikke sette opp bom og kreve betaling på egen hånd. Veglova § 56 krever samtykke fra kommunen, som også fastsetter satsen. Slik går dere fram.
Vegen og bruken
Ny hytte, fradelt tomt eller ny næring langs vegen? Slik får nye brukere vegrett, hva veglaget kan kreve i vederlag, og hva jordskifteretten kan avgjøre.
Vegboka samler eiendommer, vegbidrag med KID, innbetalinger, regnskap, årsmøte og meldinger om vegen på ett sted. Demoen åpner med ett trykk, uten innlogging.
Guidene er skrevet av Terje Lien, som utvikler Vegboka i Lien Educate. De bygger på lovtekst og offentlige kilder, og kildene er lenket under hver guide. Innholdet er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Kontroller mot kilden, eller spør jordskifteretten eller en fagperson, når noe står på spill. Ser du en feil? Si fra, så retter vi.