Vegen og bruken
Nye brukere av vegen: vegrett, vederlag og innkjøp
En veg som ble bygd for fem gårdsbruk, kan i dag betjene femti hytter. Hver ny bruker reiser de samme spørsmålene: Har de rett til å bruke vegen, og hva skal de betale?
Kort fortalt
- Veglaget kan gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere, og trekke den tilbake (veglova § 55).
- Veglaget kan fastsette vederlag for bruksrett til en veg som alt ligger der.
- Jordskifteretten kan gi rett til å bruke en eksisterende veg, og fastsette vederlag som dekker en forholdsmessig del av anleggs- og vedlikeholdsutgiftene (§ 53).
To veier til vegrett
Avtale med veglaget. Det vanlige er at den nye brukeren og veglaget blir enige. Veglova § 55 gir veglaget myndighet til å gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere, og til å trekke slik rett tilbake. Veglaget kan også fastsette vederlaget for bruksrett til en veg som alt ligger der.
Avgjørelse i jordskifteretten. Blir partene ikke enige, kan jordskifteretten etter § 53 gi rett til å bruke en veg som alt ligger der, mot vederlag, dersom det er klart at inngrepet er mer til gagn enn skade. Hver av partene i en slik sak kan også kreve avgjort om vegretten allerede finnes, eller få den nærmere fastlagt.
Hva kan veglaget kreve?
Det er to forskjellige ting å holde fra hverandre:
| Hva det er | Hjemmel | |
|---|---|---|
| Vederlag for bruksretten | Et beløp for å få bruke en veg andre har bygd og bekostet. Ofte kalt innkjøp eller tilknytningsavgift. | § 55 (veglaget) og § 53 (jordskifteretten) |
| Årlig vegbidrag | Den nye brukerens andel av løpende vedlikehold, etter bruken. | § 54 og § 55 |
§ 53 sier at vederlaget for bruksrett til en veg som alt ligger der, kan omfatte en forholdsmessig del av utgiftene til anlegg og vedlikehold av vegen. Det gir en retning for hva som er rimelig: Den nye brukeren kjøper seg inn i en investering de andre har gjort.
Slik kan vederlaget beregnes
Loven gir ingen formel. Noen vanlige utgangspunkter:
- veglagets dokumenterte investeringer i vegen de siste årene, fordelt på antall brukere inkludert den nye
- en fast sats per ny eiendom, vedtatt på årsmøtet og skrevet inn i vedtektene
- høyere vederlag for bruk som sliter mer, som næring eller utbygging av flere enheter
Et vedtak med faste satser, gjort før den første søknaden kommer, er lettere å forsvare enn en pris som fastsettes fra sak til sak.
Byggeperioden
Bygging av en hytte eller bolig gir langt mer slitasje enn senere bruk. Ta det med i vilkårene for vegretten: at utbygger varsler tungtransport, tar hensyn til teleløsning, og dekker skader etter byggeperioden. Bilder av vegen før arbeidet starter, sparer mye diskusjon.
Ny vurdering etter fem år
Er det fastsatt et årlig vederlag for en bruksrett, kan partene etter fem år kreve ny behandling av vederlaget og vilkårene i jordskifteretten (§ 53). Fordelingen av vedlikeholdet kan også tas opp på nytt når det har gått fem år siden en bindende avgjørelse (§ 54).
I Vegboka
Når en ny eiendom kommer inn på vegen, legger dere den til i Vegboka, og fordelingen regnes ut på nytt etter nøkkelen dere har vedtatt. Avtaler om vegrett og vederlag kan lastes opp under Dokumenter, slik at de ikke blir borte når styret byttes.
Kilder
Les også
Økonomi og fordeling
Fordeling av kostnader på privat veg: regler og regneeksempler
Hvem skal betale hva for en felles privat veg? Veglova § 54 sier at kostnadene fordeles etter bruken. Se fire vanlige fordelingsnøkler med regneeksempler.
Veglaget og reglene
Jordskifteretten og privat veg: når og hvordan
Blir dere ikke enige om fordeling, vegrett eller regler for vegen, kan jordskifteretten avgjøre. Se hva retten kan gjøre, hvordan dere krever sak, frister og gebyrer.
Veglaget og reglene
Vedtekter for veglag: hva bør stå der?
Veglova lar veglaget vedta egne vedtekter. Her er en sjekkliste over hva vedtektene bør regulere: formål, medlemskap, fordeling, årsmøte, styre, økonomi og endringer.