GuiderPriserKontaktLogg innPrøv gratis

Vegboka › Guider

Veglaget og reglene

Jordskifteretten og privat veg: når og hvordan

De fleste veglag løser uenighet rundt et bord. Når det ikke går, er jordskifteretten domstolen som er satt til å avgjøre spørsmål om private veger. Det er mindre dramatisk enn det høres ut.

Kort fortalt

  • Jordskifteretten avgjør saker etter veglova kapittel VII: fordeling av vedlikehold, vegrett og vederlag (veglova § 60).
  • Den kan også lage en bruksordning for vegen, stifte et veglag og fastsette vedtekter (jordskiftelova §§ 3-8 og 3-10).
  • Har veglaget vedtatt en fordeling, må den som er uenig, kreve sak innen tre måneder etter melding om vedtaket.
  • Det koster et inngangsgebyr og et gebyr per part. Hver part dekker egen advokat.

Hva jordskifteretten kan avgjøre

SpørsmålHjemmel
Hvordan plikten til vedlikehold og utbedring skal fordelesVeglova § 54
Rett til å bruke en veg som alt ligger der, og vederlaget for detVeglova § 53
Uenighet om stemmerett i veglagetVeglova § 55
Bruksordning: regler for bruk og drift av en felles privat vegJordskiftelova § 3-8
Stifte lag og fastsette vedtekterJordskiftelova § 3-10

Veglova § 60 sier at det er jordskifteretten som tar avgjørelser og holder skjønn etter kapittelet om private veger. Saken kan gå som egen sak, eller som del av en større jordskiftesak.

Hvem kan kreve sak?

Eier, rettighetshaver eller fester kan kreve sak (jordskiftelova § 1-5). Veglaget kan også selv ha behov for en avgjørelse: Veglova § 55 sier at veglaget skal legge avgjørelsen sin fram for jordskifteretten når det ikke er enighet om fordeling av plikt og stemmerett.

Fristene dere må kjenne

Slik krever dere sak

Kravet skal være skriftlig og underskrevet. Det bør si hvilke eiendommer og parter saken gjelder, hva dere vil oppnå, og hvilke bevis dere har, helst med kart (jordskiftelova § 6-2). Domstolene har et eget skjema for å kreve sak.

Jordskifteretten har veiledningsplikt, men innhenter ikke dokumentene for dere. Samle derfor dette før dere sender kravet:

Hva koster det?

Gebyrene regnes i rettsgebyr (R). Fra 1. januar 2026 er ett rettsgebyr 1 345 kroner.

GebyrAntall RBeløp i 2026
Inngangsgebyr for saken56 725 kr
Per part22 690 kr
Skjønn, per rettsmøtedag56 725 kr

I saker om bruksordning fordeles sakskostnadene mellom partene etter nytten de har av saken, og hver part dekker sin egen advokat. Satsene justeres, så kontroller dem hos domstolene før dere budsjetterer.

Prøv dette først

  1. Legg tallene på bordet. Regn ut hva ulike fordelingsnøkler gir for hver eiendom. Se regneeksemplene.
  2. Bruk et ferdig utgangspunkt. Domstoladministrasjonens veileder om bruksordning for veg har eksempel på vedtekter som mange veglag kan bygge på.
  3. Avtal ny vurdering. En fordeling som skal vurderes på nytt om tre år, er lettere å godta enn en som virker endelig.

Reglene i veglova §§ 54 og 55 kan fravikes ved avtale. Det betyr at en god avtale mellom partene går foran lovens utgangspunkt, og at mye kan løses uten domstol.

I Vegboka

Jordskifteretten vil se kart, eiendomsliste, avtaler, protokoller og regnskap. I Vegboka ligger dette samlet: eiendommene med gnr./bnr. fra Kartverket, vegen tegnet i kartet med veglengde per eiendom, protokoller og dokumenter, og regnskap som viser hva vegen faktisk koster. Mange tvister starter med uklare tall. Med fordelingen regnet ut og lagret som vedtak er det lettere å bli enige før det går så langt.

Se det i demoenPrøv gratis i 14 dager

Kilder

Les også

Prøv Vegboka på eget veglag

Vegboka samler eiendommer, vegbidrag med KID, innbetalinger, regnskap, årsmøte og meldinger om vegen på ett sted. Demoen åpner med ett trykk, uten innlogging.

Prøv demoenPrøv gratis i 14 dager

Om forfatteren

Guidene er skrevet av Terje Lien, som utvikler Vegboka i Lien Educate. De bygger på lovtekst og offentlige kilder, og kildene er lenket under hver guide. Innholdet er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Kontroller mot kilden, eller spør jordskifteretten eller en fagperson, når noe står på spill. Ser du en feil? Si fra, så retter vi.