Veglaget og reglene
Hva er et veglag? Dette sier veglova
Deler dere en privat veg med naboene, er dere etter loven allerede et veglag – enten dere har stiftet noe eller ikke. Her er hva det betyr i praksis.
Kort fortalt
- Alle som bruker en privat veg som felles atkomst, har plikt til å holde den ved like (veglova § 54).
- De som har denne plikten, utgjør et veglag (§ 55). Det gjelder også om dere kaller dere veilag, vegforening eller sameie.
- Veglaget avgjør saker med flertall, kan velge styre og vedta vedtekter, og fastsetter hva hver enkelt skal betale.
Veglaget oppstår av seg selv
Veglova skiller mellom offentlige og private veger. En veg som ikke holdes ved like av stat, fylkeskommune eller kommune, er privat. Når en privat veg brukes som felles atkomst for flere eiendommer, har hver eier, bruker eller den som har bruksrett, plikt til å holde vegen «i forsvarlig og brukande stand» (§ 54).
§ 55 slår så fast at de som har denne plikten, utgjør et veglag. Veglaget er altså ikke noe dere må opprette for at reglene skal gjelde. Det finnes fra det øyeblikket flere deler på vegen.
Loven sier også at reglene gjelder når ansvaret for vegen ligger i et sameie, et samvirkeforetak eller er organisert på annen måte. Navnet spiller ingen rolle: veglag, veilag, vegforening og vegsameie følger de samme grunnreglene.
Hvem er med?
Med er alle som har plikt etter § 54: eiere av eiendommer som bruker vegen som atkomst, brukere (for eksempel en forpakter) og de som har bruksrett. En hytteeier som kjører over vegen, er med på lik linje med fastboende, men ikke nødvendigvis med like stor andel – det avgjøres av bruken.
Det er nyttig å ha en oppdatert liste over eiendommene langs vegen med gårds- og bruksnummer, eier og kontaktinformasjon. Den er grunnlaget for både fordeling, innkalling og innkreving.
Slik tar veglaget avgjørelser
Veglaget skal møtes én gang i året, eller når det trengs. Det tar flertallsavgjørelser i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet, og står for den daglige driften.
Utgangspunktet er én stemme per medlem. Men har noen større plikt enn andre, skal stemmeretten økes tilsvarende. Betaler en eiendom dobbelt så stor andel, kan den altså ha dobbelt så stor stemmevekt. Blir dere ikke enige om en slik fordeling, skal veglaget legge avgjørelsen fram for jordskifteretten.
Styre og vedtekter
Veglaget kan velge et styre på ett eller flere medlemmer til å ta seg av den daglige driften, og det kan vedta vedtekter. Ingen av delene er påbudt, men begge gjør hverdagen enklere: styret slipper å kalle inn alle for hver småsak, og vedtektene gjør det tydelig hva som er avtalt.
Se hva vedtektene bør inneholde.
Dette kan veglaget bestemme
Veglaget fastsetter det årlige driftstilskuddet fra hver enkelt, på grunnlag av fordelingen etter § 54. Det fører også tilsyn med at pliktene blir oppfylt. Gjør noen ikke sin del av arbeidet, kan veglaget vedta at det skal gjøres på den ansvarliges kostnad.
Loven lister i tillegg opp at veglaget kan:
- sette av penger til et fond for utbedringer
- ta opp lån
- søke om rett til å kreve bompenger
- gi vilkårsbundet vegrett til nye brukere, og trekke den tilbake
- inngå avtale med eierne av veggrunnen
- fremme krav om ekspropriasjon
- bestemme fartshindringer, annen trafikkregulering og parkering
- inngå kontrakt om bygging, utbedring og vedlikehold
Når dere ikke blir enige
Uenighet om hvordan plikten til vedlikehold eller utbedring skal fordeles, kan hver av partene bringe inn for jordskifteretten. Er fordelingen vedtatt av veglaget, må kravet settes fram innen tre måneder etter at man fikk melding om vedtaket. Les mer i guiden om jordskifteretten.
I Vegboka
Vegboka er laget for styret i veglag, veilag og vegforeninger. Eiendommene hentes fra Kartverket når dere skriver vegnavnet, og veglengden for hver eiendom regnes ut når vegen er tegnet i kartet. Vegbidrag med KID, innbetalinger, regnskap, årsmøte og meldinger fra eierne om vegen er samlet på ett sted.
Vil du se hvilke veglag som er registrert der du bor? Veglag i Norge viser alle veglag i Enhetsregisteret, kommune for kommune.
Kilder
- Veglova (lov om vegar) kapittel VII, private vegar – Lovdata
- Veileder – bruksordning for veg (Domstoladministrasjonen) – med eksempel på vedtekter
- Registrering av båtlag, grunneierlag eller andre lag – Brønnøysundregistrene
Les også
Økonomi og fordeling
Fordeling av kostnader på privat veg: regler og regneeksempler
Hvem skal betale hva for en felles privat veg? Veglova § 54 sier at kostnadene fordeles etter bruken. Se fire vanlige fordelingsnøkler med regneeksempler.
Veglaget og reglene
Vedtekter for veglag: hva bør stå der?
Veglova lar veglaget vedta egne vedtekter. Her er en sjekkliste over hva vedtektene bør regulere: formål, medlemskap, fordeling, årsmøte, styre, økonomi og endringer.
Veglaget og reglene
Årsmøte i veglaget: innkalling, saksliste og protokoll
Veglaget skal møtes minst én gang i året. Her er en praktisk gjennomgang av innkalling, saksliste, stemmerett og protokoll, med en saksliste dere kan bruke.